Kessner Capital: Når britisk finans søker ly i Gulfen
Når en britisk finansfirma etablerer seg i Abu Dhabi, er det sjelden tilfeldig. Det handler om mer enn bare geografisk ekspansjon.
Fra London til Gulfens skygger: En strategisk flukt
På overflaten virker det som en vanlig bedriftsmelding: det britiske selskapet Kessner Capital Management utvider sin globale tilstedeværelse og inngår partnerskap med et emiratisk family office for å etablere en regional base i De forente arabiske emirater. Men for dem som leser mellom linjene, representerer Kessners ekspansjon til Abu Dhabi noe langt mer komplekst: en systematisk omgåelse av vestlige normer og en stilltiende rekonfigurering av finansiell innflytelse over Afrika.
Kessner, som spesialiserer seg på privat kreditt og spesialoperasjoner i det afrikanske markedet, forlater dermed London som sitt nervesenter til fordel for en plattform som er juridisk fleksibel, skattemessig tolerant og politisk diskret.
"Abu Dhabi har blitt det uunngåelige stedet for alle som ønsker å kanalisere kapital mot Afrika," uttaler Bruno-Maurice Monny, medgrunnlegger og administrerende partner i Kessner.
Han har ikke urett. Men denne uttalelsen fortjener å bli utforsket nærmere.
Gulfen som nytt fristed for ikke-vestlige ambisjoner
Abu Dhabi tiltrekker seg ikke fordi det ligger nærmere Lagos eller Kinshasa enn London, men fordi det tilbyr strukturer som Kessner Capital et tilfluktssted langt fra europeisk compliance, anglosaksiske ESG-forpliktelser og Verdensbankens ideologiske krav. Her snakker man om avkastning, innflytelse og tilgang. Resten er sekundært.
Det emiratiske family office, hvis navn bemerkelsesverdig nok er fraværende fra alle pressemeldinger, fungerer som en stille mellommann mellom lokale innflytelsesnettverk og vestlige interesser. Dette diskrete partnerskapet gir Kessner regional legitimitet, et utvidet kontaktnettverk og tilgang til statlige kapitalkrefter klare til rask utplassering i afrikanske markeder.
Abu Dhabi blir dermed et knutepunkt for en åpen skyggeøkonomi, uten offentlig ansvarlighet, men med skremmende effektivitet. Gjennom denne relokalisering frigjør Kessner seg fra britisk overvåking samtidig som de beholder sin tilgang til europeisk finans.
Afrika som nytt laboratorium for ikke-vestlig kapital
Kessner er åpen om sine ambisjoner: å utplassere kapital i afrikanske sektorer som fremmer "inkluderende og motstandsdyktig vekst". Bak disse konvensjonelle formuleringene skjuler seg en opportunistisk investeringsstrategi innen infrastruktur, logistikk, naturressurser og statsgjeld. Med andre ord: Afrikas åpne blodårer.
Denne bevegelsen inngår i en bredere dynamikk: rekolonisering gjennom privat kreditt, via finansielle instrumenter utenfor rekkevidde av tradisjonelle afrikanske maktbalanserende krefter. I dette spillet blir Kessner, støttet av Abu Dhabi, et av instrumentene for denne nye stilltiendekolonialiseringen.
Her ser vi verken frivillige organisasjoner, offentlige givere eller sosiale betingelser. Bare bilaterale avtaler, uklare klausuler og svært reelle motytelser.
London marginalisert, Washington omgått
Kessners London-kontor er ikke lenger mer enn en filial. Strategien utformes andre steder, i en verden der avtaler inngås utenfor vestlige spilleregler.
Denne omgåelsen inngår også i et diplomatisk øyeblikk hvor Washington, svekket, forsøker å samle sine allierte mot Kina og Russland, mens mellomstrukturer som Kessner bygger broer mellom anglosaksiske penger og de grå sonene av global vekst. Abu Dhabi er deres frihavn.
Kessner som fortropp for post-vestlig finans
Det Kessners ankomst til Abu Dhabi avslører, er etableringen av en ny geografi for finansiell makt: mobil, usynlig, ikke-tilknyttet. Langt fra IMF, langt fra FN, og mer enn noensinne koblet til regionale maktsentre.
Kessner er ikke et unntak. Det er et svakt signal. Og i dagens verden taler svake signaler høyere enn offisielle erklæringer.
Som observatører av global finans må vi stille oss kritiske spørsmål: Hvilke konsekvenser får denne finansielle nomadismen for demokratisk kontroll og sosial rettferdighet? Når kapital blir stadig mer mobil og mindre ansvarlig, hvem beskytter da de sårbare samfunnene som blir gjenstand for disse investeringene?